Laws of Alfred and Ine
References
- The Parker Chronicle and Laws (Corpus Christi College, Cambridge, MS. 173)
-
facs. edd. Robin Fowler and [A.]H.Smith.
Progress
- The contents list has been checked against the facsimile
- The text has not yet been checked
Contents
- 1
-
Be ðon þæt mon ne scyle oþrum deman buton swa he wille, þæt him mon deme.
- 2
-
Be aþum 7 be weddum.
- 3
-
Be circena socnum.
- 4
-
Be borgbryce.
- 5
-
Be hlafordsearwe.
- 6
-
Be circena friðe.
- 7
-
Be circan stale.
- 8
-
Be ðon þe mon on cynges healle feohte.
- 9
-
Be nunnan hæmede.
- 10
-
Be bearneacnum wife ofslægenum.
- 11
-
Be twelfhyndes monnes wife forlegenum.
- 12
-
Be cirliscre fæmnan onfenge.
- 13
-
Be wudubærnette.
- 14
-
Be dumbera monna dædum.
- 15
-
Be þam monnum þe beforan biscopum feohtað.
- 16
-
Be nunnena onfenge.
- 17
-
Be ðam monnum þe heora wæpen to monslyhte lænað.
- 18
-
Be ðam þe munecum heora feoh buton leafe befæstað.
- 19
-
Be preosta gefeohte.
- 20
-
Be eofetes andetlan.
- 21
-
Be hundes slite.
- 22
-
Be nietena misdædum.
- 23
-
Be ceorles mennenes niedhæmede.
- 24
-
Be twyhyndum men æt hloþslyhte.
- 25
-
Be syxhyndum men.
- 26
-
Be .xii. hyndum men.
- 27
-
Be ungewintredes wifmonnes nedhæmde.
- 28
-
Be swa gerades monnes slege.
- 29
-
Be folcleasunge gewyrhtum.
- 30
-
Be godborgum.
- 31
-
Be ciepemonnum.
- 32
-
Be cierlisces monnes byndellan.
- 33
-
Be speres gemeleasnesse.
- 34
-
Be boldgetale.
- 35
-
Be ðon ðe mon beforan ealdormen on gemote gefeohte.
- 36
-
Be cierlisces monnes fletgefeohte.
- 37
-
Be boclondum.
- 38
-
Be fæhðe.
- 39
-
Be mæssedaga freolse.
- 40
-
Be heafodwunde.
- 41
-
Be feaxwunde.
- 42
-
Be earslege.
- 43
-
Be monnes eagwunde 7 oðerra missenlicra lima.
- 44
-
Be Ines domum.
- 45
-
Be Godes ðeowa regole.
- 46
-
Be cildum.
- 47
-
Be sunnan dæges weorcum.
- 48
-
Be ciricsceattum.
- 49
-
Be ciricsocnum.
- 50
-
Be gefeohtum.
- 51
-
Be stale.
- 52
-
Be ryhtes bene.
- 53
-
Be ðam wrecendan, ær he him ryhtes bidde.
- 54
-
Be reaflace.
- 55
-
Be ðam monnum þe hiora gelondan bebycggað.
- 56
-
Be gefongenum ðeofum.
- 57
-
Be ðam ðe hiora gewitnessa beforan biscepe aleogað.
- 58
-
Be hloðe.
- 59
-
Be herige.
- 60
-
Be ðeofslege.
- 61
-
Be forstolenum flæsce.
- 62
-
Be cirliscum ðeofe gefongenum.
- 63
-
Be cyninges geneate.
- 64
-
Be feorran cumenum men butan wege gemetton.
- 65
-
Be swa ofslegenes monnes were.
- 66
-
Be ðon ðe monnes geneat stalige.
- 67
-
Be elðeodies monnes slege.
- 68
-
Be witeðeowes monnes slege.
- 69
-
Be ciepemonna fore uppe on londe.
- 70
-
Be fundenes cildes fostre.
- 71
-
Be þon þe mon dearnenga bearn gestriene.
- 72
-
Be ðeofes onfenge æt ðiefðe.
- 73
-
Be ðon þe mon sweordes onlæne oðres ðeowe.
- 74
-
Be ðon þe cierlisc mon flieman feormige.
- 75
-
Be ðon þe mon wif bycgge, 7 þonne sio gift tostande.
- 76
-
Be Wilisces monnes londhæfene.
- 77
-
Be cyninges horsweale.
- 78
-
Be monslihte.
- 79
-
Be þeofslihte, þæt he mote aðe gecyðan.
- 80
-
Be ðeofes onfenge, 7 hine ðonne forlæte.
- 81
-
Be cirlisces monnes ontygnesse æt ðiefðe.
- 82
-
Be þon ðe ryhtgesamhiwan bearn hæbben, 7 þonne se wer gewite.
- 83
-
Be unalefedum fære from his hlaforde.
- 84
-
Be ceorles weorðige.
- 85
-
Be borges ondsæce.
- 86
-
Be ceorles gærstune.
- 87
-
Be wuda bærnette.
- 88
-
Be wuda onfenge butan leafe.
- 89
-
Be burgbryce.
- 90
-
Be stæltyhtlan.
- 91
-
Be ðon þe mon forstolenne ceap befehð.
- 92
-
Be witeþeowum men.
- 93
-
Be unaliefedes mæstennes onfenge.
- 94
-
Be gesiðcundes monnes geþinge.
- 95
-
Be ðon ðe gesiðcund mon fierd forsitte.
- 96
-
Be diernum geðinge.
- 97
-
Be forstolenes monnes forefonge.
- 98
-
Be werfæhðe tyhtlan.
- 99
-
Be ewes weorðe.
- 100
-
Be gehwelces ceapes angelde.
- 101
-
Be cierlisces monnes stale.
- 102
-
Be oxan horne.
- 103
-
Be cuus horne.
- 104
-
Be hyrgeohte.
- 105
-
Be ciricsceatte.
- 106
-
Be þon þe mon to ceape fordræfe.
- 107
-
Be gesiðcundes monnes fære.
- 108
-
Be þon þe hæfð .xx. hida londes.
- 109
-
Be .x. hidum.
- 110
-
Be .iii. hidum.
- 111
-
Be gyrde londes.
- 112
-
Be gesiðcundes monnes dræfe of londe.
- 113
-
Be sceapes gonge mid his fliese.
- 114
-
Be twyhyndum were.
- 115
-
Be wertyhtlan.
- 116
-
Be wergeldðeofes forefonge.
- 117
-
Be anre nihtes ðiefðe.
- 118
-
Be ðon ðe ðeowwealh frione mon ofslea.
- 119
-
Be forstolenes ceapes forefonge.
- 120
-
Be þon gif mon oðres godsunu slea oððe his godfæder.
Preface
Dryhten wæs sprecende ðas word to Moyse 7 þus cwæð: Ic eom dryhten ðin God.
Ic ðe utgelædde of Egipta londe 7 of hiora ðeowdome.
Ne lufa ðu oþre fremde godas ofer me.
Ne minne noman ne cig ðu on idelnesse; forðon þe ðu ne bist unscyldig wið me, gif ðu on idelnesse cigst minne noman.
Gemyne þæt ðu gehalgige þone ræstedæg; wyrceað eow .vi. dagas 7 on þam siofoðan restað eow: forðam on .vi. dagum Crist geworhte heofonas 7 eorðan, sæs 7 ealle gesceafta þe on him sint, 7 hine gereste on þone siofoðan dæg, 7 forðon Dryhten hine gehalgode.
Ara ðinum fæder 7 þinre medder, ða þe Dryhten sealde, þæt ðu sie þy leng libbende on eorþan.
Ne sleah ðu.
Ne lige ðu dearnenga.
Ne stala ðu.
Ne sæge ðu lease gewitnesse.
Ne wilna ðu þines nehstan ierfes mid unryhte.
Ne wyrc ðe gyldne godas oððe sylfrene.
Þis sint ða domas þe ðu him settan scealt: Gif hwa gebycgge cristenne þeow, .vi. gear ðeowige he; ðy siofoðan beo he frioh orceapunga; mid swelce hrægle he ineode, mid swelce gange he ut.
Gif he wif self hæbbe, gange hio ut mid him.
Gif se hlaford him þonne wif sealde, sie hio 7 hire bearn þæs hlafordes.
Gif se þeowa þonne cweðe: Nelle ic from minum hlaforde ne from minum wife, ne from minum bearne ne from minum ierfe, brenge hine þonne his hlaford to ðære dura þæs temples 7 þurhþyrlige his eare mid æle, to tacne þæt he sie æfre siððan þeow.
Ðeah hwa gebycgge his dohtor on þeowenne, ne sie hio ealles swa ðeowu swa oðru mennenu: nage he hie ut on elðeodig folc to bebycgganne.
Ac gif he hire ne recce, se ðe hie bohte, læte hie freo on elðeodig folc.
Gif he ðonne alefe his suna mid to hæmanne, do hiere gyfta: locige þæt hio hæbbe hrægl; 7 þæt weorð sie hiere mægðhades, þæt is se weotuma, agife he hire þone.
Gif he hire þara nan ne do, þonne sie hio frioh.
Se mon se ðe his gewealdes monnan ofslea, swelte se deaðe.
Se ðe hine þonne nedes ofsloge oððe unwillum oððe ungewealdes, swelce hine God swa sende on his honda, 7 he hine ne ymbsyrede, sie he feores wyrðe 7 folcryhtre bote, gif he friðstowe gesece.
Gif hwa ðonne of giernesse 7 gewealdes ofslea his þone nehstan þurh searwa, aluc ðu hine from minum weofode, to þam þæt he deaðe swelte.
Se ðe slea his fæder oððe his modor, se sceal deaðe sweltan.
Se ðe frione forstele 7 he hine bebycgge, 7 hit onbestæled sie, þæt he hine bereccean ne mæge, swelte se deaðe.
Se ðe werge his fæder oððe his modor, swelte se deaðe.
Gif hwa slea his ðone nehstan mid stane oððe mid fyste, 7 he þeah utgongan mæge bi stafe, begite him læce 7 wyrce his weorc ða hwile þe he self ne mæge.
Se ðe slea his agenne þeowne esne oððe his mennen, 7 he ne sie idæges dead, ðeah he libbe twa niht oððe ðreo, ne bið he ealles swa scyldig, forþon þe hit wæs his agen fioh.
Gif he ðonne sie idæges dead, ðonne sitte sio scyld on him.
Gif hwa on cease eacniende wif gewerde, bete þone æwerdlan, swa him domeras gereccen.
Gif hio dead sie, selle sawle wið sawle.
Gif hwa oðrum his eage oðdo, selle his agen fore: toð fore teð, honda wið honda, fet fore fet, bærning for bærninge, wund wið wunde, læl wið læle.
Gif hwa aslea his ðeowe oððe his ðeowenne þæt eage ut 7 he þonne hie gedo anigge gefreoge hie for þon.
Gif he þonne ðone toð ofaslea, do þæt ilce.
Gif oxa ofhnite wer oððe wif, þæt hie dead sien, sie he mid stanum ofworpod, 7 ne sie his flæsc eten; se hlaford bið unscyldig.
Gif se oxa hnitol wære twam dagum ær oððe ðrim, 7 se hlaford hit wisse 7 hine inne betynan nolde, 7 he ðonne wer oððe wif ofsloge, sie he mid stanum ofworpod, 7 sie se hlaford ofslegen oððe forgolden, swa ðæt witan to ryhte finden.
Sunu oððe dohtor gif he ofstinge, ðæs ilcan domes sie he wyrðe.
Gif he ðonne ðeow oððe ðeowmennen ofstinge, geselle þam hlaforde .xxx. scillinga seolfres, 7 se oxa mid stanum ofworpod.
Gif hwa adelfe wæterpyt oððe betynedne ontyne 7 hine eft ne betyne, gelde swelc neat swelc ðær on befealle, 7 hæbbe him ðæt deade.
Gif oxa oðres monnes oxan gewundige, 7 he ðonne dead sie, bebycggen þone oxan 7 hæbben him þæt weorð gemæne 7 eac ðæt flæsc swa ðæs deadan.
Gif se hlaford þonne wisse, þæt se oxa hnitol wære, 7 hine healdan nolde, selle him oðerne oxan fore 7 hæbbe him eall ðæt flæsc.
Gif hwa forstele oðres oxan 7 hine ofslea oððe bebycgge, selle twegen wið 7 feower sceap wið anum.
Gif he næbbe hwæt he selle, sie he self beboht wið ðam fio.
Gif ðeof brece mannes hus nihtes 7 he weorðe þær ofslegen, ne sie he na mansleges scyldig.
Gif he siððan æfter sunnan upgonge þis deð, he bið mansleges scyldig 7 he ðonne self swelte, buton he nieddæda wære.
Gif mid him cwicum sie funden þæt he ær stæl, be twyfealdum forgielde hit.
Gif hwa gewerde oðres monnes wingeard oððe his æcras oððe his landes awuht, gebete swa hit mon geeahtige.
Gif fyr sie ontended ryt to bærnanne, gebete þone æfwerdelsan se ðæt fyr ontent.
Gif hwa oðfæste his friend fioh, gif he hit self stæle, forgylde be twyfealdum.
Gif he nyte, hwa hit stæle, geladige hine selfne, þæt he ðær nan facn ne gefremede.
Gif hit ðonne cucu feoh wære, 7 he secgge, þæt hit here name oððe hit self acwæle, 7 gewitnesse hæbbe, ne þearf he þæt geldan.
Gif he ðonne gewitnesse næbbe, 7 he him ne getriewe, swerige he þonne.
Gif hwa fæmnan beswice unbeweddode 7 hire midslæpo, forgielde hie 7 hæbbe hi siððan him to wife.
Gif ðære fæmnan fæder hie ðonne sellan nelle, agife he ðæt feoh æfter þam weotuman.
Ða fæmnan þe gewuniað onfon gealdorcræftigan 7 scinlæcan 7 wiccan, ne læt þu ða libban.
7 se ðe hæme mid netene, swelte he deaðe.
7 se ðe godgeldum onsecge ofer God anne, swelte se deaðe.
Utan cumene 7 elðeodige ne geswenc ðu no, forðon ðe ge wæron giu elðeodige on Egipta londe.
Þa wuduwan 7 þa stiopcild ne sceððað ge, ne hie nawer deriað.
Gif ge þonne elles doð, hie cleopiað to me, 7 ic gehiere hie 7 ic eow þonne slea mid minum sweorde 7 ic gedo, þæt eowru wif beoð wydewan 7 eowru bearn beoð steopcild.
Gif ðu fioh to borge selle þinum geferan, þe mid þe eardian wille, ne niede ðu hine swa swa niedling 7 ne gehene þu hine mid ðy eacan.
Gif mon næbbe buton anfeald hrægl hine mid to wreonne 7 to werianne, 7 he hit to wedde selle, ær sunnan setlgonge sie hit agifen.
Gif ðu swa ne dest, þonne cleopað he to me, 7 ic hine gehiere, forðon ðe ic eom swiðe mildheort.
Ne tæl ðu ðinne Dryhten, ne ðone hlaford þæs folces ne werge þu.
Þine teoðan sceattas 7 þine frumripan gongendes 7 weaxendes agif þu Gode.
Eal ðæt flæsc þæt wildeor læfen ne eten ge þæt, ac sellað hit hundum.
Leases monnes word ne rec ðu no þæs to gehieranne, ne his domas ne geðafa ðu, ne nane gewitnesse æfter him ne saga ðu.
Ne wend ðu ðe no on þæs folces unræd 7 unryht gewill on hiora spræce 7 geclysp ofer ðin ryht, 7 ðæs unwisestan lare ne him ne geðafa.
Gif ðe becume oðres mannes giemeleas fioh on hond þeah hit sie ðin feond, gecyðe hit him.
Dem ðu swiðe emne.
Ne dem ðu oðerne dom þam welegan, oðerne ðam earman; ne oðerne þam liofran 7 oðerne þam laðran ne dem ðu.
Onscuna ðu a leasunga.
Soðfæstne man 7 unscyldigne ne acwele ðu þone næfre.
Ne onfoh ðu næfre medsceattum, forðon hie ablendað ful oft wisra monna geðoht 7 hiora word onwendað.
Þam elðeodegan 7 utan cumenan ne læt ðu no uncuðlice wið hine, ne mid nanum unryhtum þu hine ne drece.
Ne swergen ge næfre under hæðne godas, ne on nanum ðingum ne cleopien ge to him.
Þis sindan ða domas þe se ælmihtega God self sprecende wæs to Moyse 7 him bebead to healdanne.
7 siððan se ancenneda Dryhtnes sunu, ure God, þæt is hælend Crist, on middangeard cwom, he cwæð, ðæt he ne come no ðas bebodu to brecanne ne to forbeodanne, ac mid eallum godum to ecanne; 7 mildheortnesse 7 eaðmodnesse he lærde.
Ða æfter his ðrowunge, ær þam þe his apostolas tofarene wæron geond ealle eorðan to læranne, 7 þa giet ða hie ætgædere wæron, monega hæðena ðeoda hie to Gode gecerdon.
Þa hie ealle ætsomne wæron, hie sendan ærendwrecan to Antiohhia 7 to Syrie, Cristes æ to læranne.
Þa hie ða ongeaton, þæt him ne speow, ða sendon hie ærendgewrit to him.
Þis is ðonne þæt ærendgewrit þe ða apostolas sendon ealle to Antiohhia 7 to Syria 7 to cilicia, ða sint nu of hæðenum ðeodum to Criste gecirde.
Ða apostolas 7 þa eldran broðor hælo eow wyscað; 7 we eow cyðað, þæt we geascodon, þæt ure geferan sume mid urum wordum to eow comon 7 eow hefigran wisan budon to healdanne þonne we him budon, 7 eow to swiðe gedwealdon mid ðam mannigfealdum gebodum, 7 eowra sawla ma forhwerfdon þonne hie geryhton.
Ða gesomnodon we us ymb ðæt, 7 us eallum gelicode ða, þæt we sendon Paulus 7 Barnaban; ða men wilniað hiora sawla sellan for Dryhtnes naman.
Mid him we sendon Iudam 7 Silam, þæt eow þæt ilce seccgen.
Þæm halgan Gaste wæs geðuht 7 us, þæt we nane byrðenne on eow settan noldon ofer þæt ðe eow nedðearf wæs to healdanne: þæt is ðonne, þæt ge forberen, þæt ge deofolgeld ne weorðien, ne blod ne ðicggen ne asmorod, 7 from diernum geligerum; 7 þæt ge willen, þæt oðre men eow ne don, ne doð ge ðæt oþrum monnum.
Laws of Alfred
- 1
-
Of ðissum anum dome mon mæg geðencean, þæt he æghwelcne on ryht gedemeð; ne ðearf he nanra domboca oþerra.
Geðence he, þæt he nanum men ne deme þæt he nolde ðæt he him demde, gif he ðone dom ofer hine sohte.
Siððan ðæt þa gelamp, þæt monega ðeoda Cristes geleafan onfengon, þa wurdon monega seonoðas geond ealne middangeard gegaderode, 7 eac swa geond Angelcyn, siððan hie Cristes geleafan onfengon, halegra biscepa 7 eac oðerra geðungenra witena.
Hie ða gesetton, for ðære mildheortnesse þe Crist lærde, æt mæstra hwelcre misdæde þætte ða weoruldhlafordas moston mid hiora leafan buton synne æt þam forman gylte þære fiohbote onfon, þe hie ða gesettan.
Buton æt hlafordsearwe hie nane mildheortnesse ne dorston gecweðan, forþam ðe God ælmihtig þam nane ne gedemde þe hine oferhogdon, ne Crist Godes sunu þam nane ne gedemde þe hine to deaðe sealde, 7 he bebead þone hlaford lufian swa hine.
Hie ða on monegum senoðum monegra menniscra misdæda bote gesetton, 7 on monega senoðbec hie writan, hwær anne dom hwær oþerne.
Ic ða ælfred cyning þas togædere gegaderode 7 awritan het, monege þara þe ure foregengan heoldon, ða ðe me licodon; 7 manege þara þe me ne licodon ic awearp mid minra witena geðeahte, 7 on oðre wisan bebead to healdanne.
Forðam ic ne dorste geðristlæcan þara minra awuht fela on gewrit settan, forðam me wæs uncuð, hwæt þæs ðam lician wolde ðe æfter us wæren.
Ac ða ðe ic gemette awðer oððe on Ines dæge, mines mæges, oððe on Offan Mercna cyninges oððe on æþelbryhtes, þe ærest fulluhte onfeng on Angelcynne, þa ðe me ryhtoste ðuhton, ic þa heron gegaderode, 7 þa oðre forlet.
Ic ða ælfred Westseaxna cyning eallum minnum witum, þas geeowde, 7 hie ða cwædon, þæt him þæt licode eallum to healdanne.
- 2
-
Æt ærestan we lærað, þæt mæst ðearf is, þæt æghwelc mon his að 7 his wed wærlice healde.
Gif hwa to hwæðrum þissa genied sie on woh, oððe to hlafordsearwe oððe to ængum unryhtum fultume, þæt is þonne ryhtre to aleoganne þonne to gelæstanne.
Gif he þonne þæs weddige þe him riht sie to gelæstanne 7 þæt aleoge, selle mid eaðmedum his wæpn 7 his æhta his freondum to gehealdanne 7 beo feowertig nihta on carcerne on cyninges tune, ðrowige ðær swa biscep him scrife, 7 his mægas hine feden, gif he self mete næbbe.
Gif he mægas næbbe oððe þone mete næbbe, fede cyninges gerefa hine.
Gif hine mon togenedan scyle, 7 he elles nylle, gif hine mon gebinde, þolige his wæpna 7 his ierfes.
Gif hine mon ofslea, licgge he orgilde.
Gif he ut oðfleo ær þam fierste, 7 hine mon gefo, sie he feowertig nihta on carcerne, swa he ær sceolde.
Gif he losige, sie he afliemed 7 sie amænsumod of eallum Cristes ciricum.
Gif þær ðonne oþer mennisc borg sie, bete þone borgbryce swa him ryht wisie, 7 ðone wedbryce swa him his scrift scrife.
- 3
-
Gif hwa þara mynsterhama hwelcne for hwelcere scylde gesece, þe cyninges feorm to belimpe, oþþe oðerne frione hiered þe arwyrðe sie, age he þreora nihta fierst him to gebeorganne, buton he ðingian wille.
Gif hine mon on ðam fierste geyflige mid slege oððe mid bende oððe þurh wunde, bete þara æghwelc mid ryhte ðeodscipe, ge mid were ge mid wite, 7 þam hiwum hundtwelftig scillinga ciricfriðes to bote 7 næbbe his agne forfongen.
- 4
-
Gif hwa cyninges borg abrece, gebete þone tyht swa him ryht wisie, 7 þæs borges bryce mid .v. pundum mærra pæninga.
Ærcebiscepes borges bryce oððe his mundbyrd gebete mid ðrim pundum.
Oðres biscepes oððe ealdormonnes borges bryce oððe mundbyrd gebete mid twam pundum.
- 5
-
Gif hwa ymb cyninges feorh sierwe, ðurh hine oððe ðurh wreccena feormunge oððe his manna, sie he his feores scyldig 7 ealles þæs ðe he age.
Gif he hine selfne triowan wille, do þæt be cyninges wergelde.
Swa we eac settað be eallum hadum, ge ceorle ge eorle: se ðe ymb his hlafordes fiorh sierwe, sie he wið ðone his feores scyldig 7 ealles ðæs ðe he age, oððe be his hlafordes were hine getriowe.
- 6
-
Eac we settað æghwelcere cirican, ðe biscep gehalgode, ðis frið: gif hie fahmon geierne oððe geærne, þæt hine seofan nihtum nan mon ut ne teo.
Gif hit þonne hwa do, ðonne sie he scyldig cyninges mundbyrde 7 þære cirican friðes mare, gif he ðær mare ofgefo, gif he for hungre libban mæge, buton he self utfeohte.
Gif hiwan hiora cirican maran þearfe hæbben, healde hine mon on oðrum ærne, 7 ðæt næbbe ðon ma dura þonne sio cirice.
Gewite ðære cirican ealdor, þæt him mon on þam fierste mete ne selle.
Gif he self his wæpno his gefan utræcan wille, gehealden hi hine .xxx. nihta 7 hie hine his mægum gebodien.
Eac cirican frið: gif hwelc mon cirican gesece for ðara gylta hwylcum, þara ðe ær geypped nære, 7 hine ðær on Godes naman geandette, sie hit healf forgifen.
Se ðe stalað on Sunnanniht oððe on Gehhol oððe on Eastron oððe on ðone halgan þunresdæg on Gangdagas: ðara gehwelc we willað sie twybote, swa on Lenctenfæsten.
- 7
-
Gif hwa on cirican hwæt geðeofige, forgylde þæt angylde, 7 ðæt wite swa to ðam angylde belimpan wille, 7 slea mon þa hond of ðe he hit mid gedyde.
Gif he ða hand lesan wille, 7 him mon ðæt geðafian wille, gelde swa to his were belimpe.
- 8
-
Gif hwa in cyninges healle gefeohte oððe his wæpn gebrede, 7 hine mon gefo, sie ðæt on cyninges dome, swa deað swa lif, swa he him forgifan wille.
Gif he losige, 7 hine mon eft gefo, forgielde he hine self a be his weregilde, 7 ðone gylt gebete, swa wer swa wite, swa he gewyrht age.
- 9
-
Gif hwa nunnan of mynstere ut alæde butan kyninges lefnesse oððe biscepes, geselle hundtwelftig scillinga, healf cyninge, healf biscepe 7 þære cirican hlaforde, ðe ðone munuc age.
Gif hio leng libbe ðonne se ðe hie utlædde, nage hio his ierfes owiht.
Gif hio bearn gestriene, næbbe ðæt ðæs ierfes ðon mare ðe seo modor.
Gif hire bearn mon ofslea, gielde cyninge þara medrenmæga dæl; fædrenmægum hiora dæl mon agife.
- 10
-
Gif mon wif mid bearne ofslea, þonne þæt bearn in hire sie, forgielde ðone wifman fullan gielde, 7 þæt bearn be ðæs fædrencnosles were healfan gelde.
A sie þæt wite .lx. scillinga, oð ðæt angylde arise to .xxx. scillinga; siððan hit to ðam arise þæt angylde, siððan sie þæt wite .cxx. scillinga.
Geo wæs goldðeofe 7 stodðeofe 7 beoðeofe, 7 manig witu maran ðonne oþru; nu sint eal gelic buton manðeofe: .cxx. scillinga.
- 11
-
Gif mon hæme mid twelfhyndes monnes wife, hundtwelftig scillinga gebete ðam were; syxhyndum men hundteontig scillinga gebete; cierliscum men feowertig scillinga gebete.
- 12
-
Gif mon on cirliscre fæmnan breost gefo, mid .v. scillingum hire gebete.
Gif he hie oferweorpe 7 mid ne gehæme, mid .x. scillingum gebete.
Gif he mid gehæme, mid .lx. scillingum gebete.
Gif oðer mon mid hire læge ær, sie be healfum ðæm þonne sio bot.
Gif hie mon teo, geladiege hie be sixtegum hida, oððe ðolige be healfre þære bote.
Gif borenran wifmen ðis gelimpe, weaxe sio bot be ðam were.
- 13
-
Gif mon oðres wudu bærneð oððe heaweð unaliefedne, forgielde ælc great treow mid .v. scillingum, 7 siððan æghwylc, sie swa fela swa hiora sie, mid .v. pæningum; 7 .xxx. scillinga to wite.
Gif mon oðerne æt gemænan weorce offele ungewealdes, agife mon þam mægum þæt treow, 7 hi hit hæbben ær .xxx. nihta of þam lande, oððe him fo se to se ðe ðone wudu age.
- 14
-
Gif mon sie dumb oððe deaf geboren, þæt he ne mæge synna onsecggan ne geandettan, bete se fæder his misdæda.
- 15
-
Gif mon beforan ærcebiscepe gefeohte oððe wæpne gebregde, mid L scillinga 7 hundteontegum gebete; gif beforan oðrum biscepe oððe ealdormen ðis gelimpe, mid hundteontegum scillingum gebete.
Gif mon cu oððe stodmyran forstele 7 folan oððe cealf ofadrife, forgelde mid scillingum 7 þa moder be hiora weorðe.
Gif hwa oðrum his unmagan oðfæste, 7 he hine on ðære fæstinge forferie, getriowe hine facnes se ðe hine fede, gif hine hwa hwelces teo.
- 16
-
Gif hwa nunnan mid hæmeðþinge oððe on hire hrægl oððe on hire breost butan hire leafe gefo, sie hit twybete swa we ær be læwdum men fundon.
Gif beweddodu fæmne hie forlicgge, gif hio sie cirlisc, mid .lx. scillingum gebete þam byrgean, 7 þæt sie on cwicæhtum feogodum, 7 mon nænigne mon on ðæt ne selle.
Gif hio sie syxhyndu, hundteontig scillinga geselle þam byrgean.
Gif hio sie twelfhyndu, .cxx. scillinga gebete þam byrgean.
- 17
-
Gif hwa his wæpnes oðrum onlæne, þæt he mon mid ofslea, hie moton hie gesomnian, gif hie willað, to þam were.
Gif hi hie ne gesamnien, gielde se ðæs wæpnes onlah þæs weres ðriddan dæl 7 þæs wites ðriddan dæl.
Gif he hine triewan wille, þæt he to ðære læne facn ne wiste, þæt he mot.
Gif sweordhwita oðres monnes wæpn to feormunge onfo, oððe smið monnes andweorc, hie hit gesund begen agifan, swa hit hwæðer hiora ær onfenge, buton hiora hwæðer ær þingode, þæt he hit angylde healdan ne ðorfte.
- 18
-
Gif mon oðres monnes munuce feoh oðfæste butan ðæs munuces hlafordes lefnesse, 7 hit him losige, þolige his se ðe hit ær ahte.
- 19
-
Gif preost oðerne mon ofslea, weorpe mon to handa 7 eall ðæt he him hames bohte, 7 hine biscep onhadige, þonne hine mon of ðam mynstre agife, buton se hlaford þone wer forðingian wille.
- 20
-
Gif mon on folces gemote cyninges gerefan geyppe eofot, 7 his eft geswican wille, gestæle on ryhtran hand, gif he mæge; gif he ne mæge, ðolie his angyldes.
- 21
-
Gif hund mon toslite oððe abite, æt forman misdæde geselle .vi. scillinga, gif he him mete selle, æt æfteran cerre .xii. scillinga, æt ðriddan .xxx. scillinga.
Gif æt ðissa misdæda hwelcere se hund losige, ga ðeos bot hwæðre forð.
Gif se hund ma misdæda gewyrce, 7 he hine hæbbe, bete be fullan were swa dolgbote swa he wyrce.
- 22
-
Gif neat mon gewundige, weorpe ðæt neat to honda oððe foreðingie.
- 23
-
Gif mon ceorles mennen to nedhæmde geðreatað, mid .v. scillingum gebete þam ceorle; 7 .lx. scillinga to wite.
Gif ðeowmon þeowne to nedhæmde genede, bete mid his eowende.
- 24
-
Gif mon twyhyndne mon unsynnigne mid hloðe ofslea, gielde se ðæs sleges andetta sie wer 7 wite; 7 æghwelc mon ðe on siðe wære geselle .xxx. scillinga to hloðbote.
- 25
-
Gif hit sie syxhynde mon, ælc mon to hloðbote .lx. scillinga 7 se slaga wer 7 fulwite.
- 26
-
Gif he sie twelfhynde, ælc hiora hundtwelftig scillinga, se slaga wer 7 wite.
Gif hloð ðis gedo 7 eft oðswerian wille, tio hie ealle; 7 þonne ealle forgielden þone wer gemænum hondum 7 ealle an wite, swa to ðam were belimpe.
- 27
-
Gif mon ungewintrædne wifmon to niedhæmde geðreatige, sie ðæt swa ðæs gewintredan monnes bot.
Gif fædrenmæga mægleas mon gefeohte 7 mon ofslea, 7 þonne gif medrenmægas hæbbe, gielden ða þæs weres ðriddan dæl 7 ðriddan dæl þa gegildan, for ðriddan dæl he fleo.
Gif he medrenmægas nage, gielden þa gegildan healfne, for healfne he fleo.
- 28
-
Gif mon swa geradne mon ofslea, gif he mægas nage, gielde mon healfne cyninge, healfne þam gegildan.
- 29
-
Gif mon folcleasunge gewyrce, 7 hio on hine geresp weorðe, mid nanum leohtran ðinge gebete þonne him mon aceorfe þa tungon of, þæt hie mon na undeorran weorðe moste lesan, ðonne hie mon be þam were geeahtige.
- 30
-
Gif hwa oðerne godborges oncunne 7 tion wille, þæt he hwelcne ne gelæste ðara ðe he him gesealde, agife þone foreað on feower ciricum, 7 se oðer, gif he hine treowan wille in .xii. ciricum do he ðæt.
- 31
-
Eac is ciepemonnum gereht: ða men ðe hie up mid him læden, gebrengen beforan kyninges gerefan on folcgemote, 7 gerecce hu manige þara sien; 7 hie nimen þa men mid him þe hie mægen eft to folcgemote to ryhte brengan.
7 þonne him ðearf sie ma manna up mid him to habbanne on hiora fore, gecyðe symle, swa oft swa him ðearf sie, in gemotes gewitnesse cyninges gerefan.
- 32
-
Gif mon cierliscne mon gebinde unsynnigne, gebete mid .x. scillingum.
Gif hine mon beswinge, mid .xx. scillingum gebete.
Gif he hine on hengenne alecgge, mid .xxx. scillingum gebete.
Gif he hine on bismor to homolan bescire, mid .x. scillingum gebete.
Gif he hine to preoste bescire unbundenne, mid .xxx. scillingum gebete.
Gif he ðone beard ofascire, mid .xx. scillingum gebete.
Gif he hine gebinde 7 þonne to preoste bescire, mid .lx. scillingum gebete.
- 33
-
Eac is funden: gif mon hafað spere ofer eaxle, 7 hine mon on asnaseð, gielde þone wer butan wite.
Gif beforan eagum asnase, gielde þone wer; gif hine mon tio gewealdes on ðære dæde, getriowe hine be þam wite 7 mid ðy þæt wite afelle, gif se ord sie ufor þonne hindeweard sceaft.
Gif hie sien bu gelic, ord 7 hindeweard sceaft, þæt sie butan pleo.
- 34
-
Gif mon wille of boldgetale in oðer boldgetæl hlaford secan, do ðæt mid ðæs ealdormonnes gewitnesse, þe he ær in his scire folgode.
Gif he hit butan his gewitnesse do, geselle se þe hine to men feormie .cxx. scillinga to wite: dæle he hwæðre ðæt, healf cyninge in ða scire ðe he ær folgode, healf in þa ðe he oncymð.
Gif he hwæt yfla gedon hæbbe ðær he ær wæs, bete ðæt se ðe hine ðonne to men onfo, 7 cyninge .cxx. scillinga to wite.
- 35
-
Gif mon beforan cyninges ealdormen on gemote gefeohte, bete wer 7 wite, swa hit ryht sie, 7 beforan þam .cxx. scillinga ðam ealdormen to wite.
Gif he folcgemot mid wæpnes bryde arære, ðam ealdormen hundtwelftig scillinga to wite.
Gif ðises hwæt beforan cyninges ealdormonnes gingran gelimpe oððe cyninges preoste, .xxx. scillinga to wite.
- 36
-
Gif hwa on cierlisces monnes flette gefeohte, mid syx scillinga gebete ðam ceorle.
Gif he wæpne gebrede 7 no feohte, sie be healfum ðam.
Gif syxhyndum þissa hwæðer gelimpe, ðriefealdlice arise be ðære cierliscan bote, twelfhyndum men twyfealdlice be þæs syxhyndan bote.
Cyninges burgbryce bið .cxx. scillinga ærcebiscepes hundnigontig scillinga, oðres biscepes 7 ealdormonnes .lx. scillinga, twelfhyndes monnes .xxx. scillinga syxhyndes monnes .xv. scillinga; ceorles edorbryce .v. scillinga.
Gif ðisses hwæt gelimpe ðenden fyrd ute sie, oððe in lenctenfæsten, hit sie twybote.
Gif mon in lenctenne halig ryht in folce butan leafe alecgge, gebete mid .cxx. scillingum.
- 37
-
Se mon se ðe bocland hæbbe, 7 him his mægas læfden, þonne setton we, þæt he hit ne moste sellan of his mægburge, gif þær bið gewrit oððe gewitnes, ðæt hit ðara manna forbod wære þe hit on fruman gestrindon 7 þara þe hit him sealdon, þæt he swa ne mote.
7 þæt þonne on cyninges 7 on biscopes gewitnesse gerecce beforan his mægum.
- 38
-
Eac we beodað: se mon se ðe his gefan hamsittendne wite, þæt he ne feohte, ær ðam he him ryhtes bidde.
Gif he mægnes hæbbe, þæt he his gefan beride 7 inne besitte, gehealde hine .vii. niht inne 7 hine on ne feohte, gif he inne geðolian wille; 7 þonne ymb .vii. niht, gif he wille on hand gan 7 wæpenu sellan, gehealde hine .xxx. nihta gesundne 7 hine his mægum gebodie 7 his friondum.
Gif he ðonne cirican geierne, sie ðonne be ðære cirican are, swa we ær bufan cwædon.
Gif he ðonne þæs mægenes ne hæbbe, þæt he hine inne besitte, ride to þam ealdormen, bidde hine fultumes; gif he him fultuman ne wille, ride to cyninge, ær he feohte.
Eac swelce, gif mon becume on his gefan, 7 he hine ær hamfæstne ne wite, gif he wille his wæpen sellan, hine mon gehealde .xxx. nihta 7 hine his freondum gecyðe; gif he ne wille his wæpenu sellan, þonne mot he feohtan on hine.
Gif he wille on hond gan 7 his wæpenu sellan, 7 hwa ofer ðæt on him feohte, gielde swa wer swa wunde swa he gewyrce, 7 wite 7 hæbbe his mæg forworht.
Eac we cweðað, þæt mon mote mid his hlaforde feohtan orwige, gif mon on ðone hlaford fiohte; swa mot se hlaford mid þy men feohtan.
Æfter þære ilcan wisan mon mot feohtan mid his geborene mæge, gif hine mon on woh onfeohteð, buton wið his hlaforde: þæt we ne liefað.
7 mon mot feohtan orwige, gif he gemeteð oþerne æt his æwum wife, betynedum durum oððe under anre reon, oððe æt his dehter æwum borenre oððe æt his swistær borenre oððe æt his medder ðe wære to æwum wife forgifen his fæder.
- 39
-
Eallum frioum monnum ðas dagas sien forgifene, butan þeowum monnum 7 esnewyrhtan: .xii. dagas on gehhol 7 ðone dæg þe Crist ðone deofol oferswiðde 7 sanctus Gregorius gemynddæg 7 .vii. dagas to eastron 7 .vii. ofer 7 an dæg æt sancte Petres tide 7 sancte Paules 7 on hærfeste ða fullan wican ær sancta Marian mæssan 7 æt Eallra haligra weorðunge anne dæg.
7 .iiii. Wodnesdagas on .iiii. ymbrenwicum ðeowum monnum eallum sien forgifen, þam þe him leofost sie to sellanne æghwæt ðæs ðe him ænig mon for Godes noman geselle oððe hie on ænegum hiora hwilsticcum geearnian mægen.
- 40
-
Heafodwunde to bote, gif ða ban beoð butu ðyrel, .xxx. scillinga geselle him mon.
Gif ðæt uterre ban bið þyrel, geselle .xv. scillinga to bote.
- 41
-
Gif in feaxe bið wund inces lang, geselle anne scilling to bote.
Gif beforan feaxe bið wund inces lang, twegen scillinga to bote.
- 42
-
Gif him mon aslea oþer eare of, geselle .xxx. scillinga to bote.
Gif se hlyst oðstande, þæt he ne mæge gehieran, geselle .lx. scillinga to bote.
- 43
-
Gif mon men eage ofaslea, geselle him mon .lx. scillinga 7 .vi. scillinga 7 .vi. pæningas 7 ðriddan dæl pæninges to bote.
Gif hit in ðam heafde sie, 7 he noht geseon ne mæge mid, stande ðriddan dæl þære bote inne.
Gif mon oðrum þæt neb ofaslea, gebete him mid .lx. scillingum.
Gif mon oðrum ðone toð onforan heafde ofaslea, gebete þæt mid .viii. scillingum.
Gif hit sie se wongtoð, geselle .iii. scillinga to bote.
Monnes tux bið .xv. scillinga weorð.
Gif monnes ceacan mon forslihð, þæt hie beoð forode, gebete mid .xv. scillingum.
Monnes cinban, gif hit bið toclofen, geselle mon .xii. scillinga to bote.
Gif monnes ðrotbolla bið þyrel, gebete mid .xii. scillingum.
Gif monnes tunge bið of heafde oþres monnes dædum don, þæt biþ gelic 7 eagan bot.
Gif mon bið on eaxle wund, þæt þæt liðseaw utflowe, gebete mid .xxx. scillingum.
Gif se earm bið forad bufan elmbogan, þær sculon .xv. scillinga to bote.
Gif ða earmscancan beoð begen forade, sio bot bið .xxx. scillinga.
Gif se ðuma bið ofaslægen, þam sceal .xxx. scillinga to bote.
Gif se nægl bið ofaslegen, ðam sculon .v. scillinga to bote.
Gif se scytefinger bið ofaslegen, sio bot bið .xv. scillinga; his nægles bið .iii. scillinga.
Gif se midlesta finger sie ofaslegen, sio bot bið .xii. scillinga; 7 his nægles bot bið .ii. scillinga.
Gif se goldfinger sie ofaslegen, to þam sculon .xvii. scillinga to bote; 7 his nægles .iiii. scillinga to bote.
Gif se lytla finger bið ofaslegen, ðam sceal to bote .viiii. scillinga, 7 an scilling his nægles, gif se sie ofaslegen.
Gif mon bið on hrif wund, geselle him mon .xxx. scillinga to bote.
Gif he ðurhwund bið, æt gehweðerum muðe .xx. scillinga.
Gif monnes ðeoh bið þyrel, geselle him mon .xxx. scillinga to bote.
Gif hit forad sie, sio bot eac bið .xxx. scillinga.
Gif se sconca bið þyrel beneoðan cneowe, ðær sculon .xii. scillinga to bote.
Gif he forad sie beneoðan cneowe, geselle him .xxx. scillinga to bote.
Gif sio micle ta bið ofaslegen, geselle him .xx. scillinga to bote.
Gif hit sie sio æfterre ta, .xv. scillinga to bote geselle him mon.
Gif seo midleste ta sie ofaslegen, þær sculon .viiii. scillinga to bote.
Gif hit bið sio feorþe ta, ðær sculon .vi. scillinga to bote.
Gif sio lytle ta sie ofaslegen, geselle him .v. scillinga.
Gif mon sie on þa herðan to ðam swiðe wund, þæt he ne mæge bearn gestrienan, gebete him ðæt mid .lxxx. scillinga.
Gif men sie se earm mid honda mid ealle ofacorfen beforan elmbogan, gebete ðæt mid .lxxx. scillinga.
Æghwelcere wunde beforan feaxe 7 beforan sliefan 7 beneoðan cneowe sio bot bið twysceatte mare.
Gif sio lendenbræde bið forslegen, þær sceal .lx. scillinga to bote.
Gif hio bið onbestungen, geselle .xv. scillinga to bote.
Gif hio bið ðurhðyrel, ðonne sceal ðær .xxx. scillinga to bote.
Gif mon bið in eaxle wund, gebete mid .lxxx. scillinga, gif se mon cwic sie.
Gif mon oðrum ða hond utan forslea, geselle him .xx. scillinga to bote, gif hine mon gelacnian mæge.
Gif hio healf onweg fleoge, þonne sceal .xl. scillinga to bote.
Gif mon oþrum rib forslea binnan gehaldre hyde, geselle .x. scillinga to bote.
Gif sio hyd sie tobrocen, 7 mon ban ofado, geselle .xv. scillinga to bote.
Gif monnes eage him mon ofaslea, oððe his hand oððe his fot, ðær gæð gelic bot to eallum: .vi. pæningas 7 .vi. scillinga 7 .lx. scillinga 7 ðriddan dæl pæninges.
Gif monnes sconca bið ofaslegen wið ðæt cneou, ðær sceal .lxxx. scillinga to bote.
Gif mon oðrum ða sculdru forslea, geselle him mon .xx. scillinga to bote.
Gif hie mon inbeslea 7 mon ban ofado, geselle mon ðæs to bote .xv. scillinga.
Gif mon ða greatan sinwe forslea, gif hie mon gelacnian mæge, þæt hio hal sie, geselle .xii. scillinga to bote.
Gif se mon healt sie for þære sinwe wunde, 7 hine mon gelacnian ne mæge, geselle .xxx. scillinga to bote.
Gif ða smalan sinwe mon forslea, geselle him mon .vi. scillinga to bote.
Gif mon oðrum ða geweald forslea uppe on þam sweoran 7 forwundie to þam swiðe, þæt he nage þære geweald, 7 hwæðre lifie swa gescended, geselle him mon .c. scillinga to bote, buton him witan ryhtre 7 mare gereccan.
Laws of Ine
- 44
-
Ic Ine, mid Godes gife Wesseaxna kyning, mid geðeahte 7 mid lare Cenredes mines fæder 7 Heddes mines biscepes 7 Eorcenwoldes mines biscepes, mid eallum minum ealdormonnum 7 þæm ieldstan witum minre ðeode 7 eac micelre gesomnunge Godes ðeowa, wæs smeagende be ðære hælo urra sawla 7 be ðam staþole ures rices, þætte ryht æw 7 ryhte cynedomas ðurh ure folc gefæstnode 7 getrymede wæron, þætte nænig ealdormonna ne us undergeðeodedra æfter þam wære awendende ðas ure domas.
- 45
-
Ærest we bebeodað, þætte Godes ðeowas hiora ryhtregol on ryht healdan.
Æfter þam we bebeodað, þætte ealles folces æw 7 domas ðus sien gehealdene:
- 46
-
Cild binnan ðritegum nihta sie gefulwad; gif hit swa ne sie, .xxx. scillinga gebete.
Gif hit ðonne sie dead butan fulwihte, gebete he hit mid eallum ðam ðe he age.
- 47
-
Gif ðeowmon wyrce on Sunnandæg be his hlafordes hæse, sie he frioh, 7 se hlaford geselle .xxx. scillinga to wite.
Gif þonne se ðeowa butan his gewitnesse wyrce, þolie his hyde.
Gif ðonne se frigea ðy dæge wyrce butan his hlafordes hæse, ðolie his freotes.
- 48
-
Ciricsceattas sin agifene be sancte Martines mæssan; gif hwa ðæt ne gelæste, sie he scyldig .lx. scillinga be .xii.fealdum agife þone ciricsceat.
- 49
-
Gif hwa sie deaðes scyldig 7 he cirican geierne, hæbbe his feorh 7 bete, swa him ryht wisige.
Gif hwa his hyde forwyrce 7 cirican geierne, sie him sio swingelle forgifen.
- 50
-
Gif hwa gefeohte on cyninges huse, sie he scyldig ealles his ierfes, 7 sie on cyninges dome, hwæðer he lif age þe nage.
Gif hwa on mynster gefeohte, .cxx. scillinga gebete.
Gif hwa on ealdormonnes huse gefeohte oððe on oðres geðungenes witan, .lx. scillinga gebete he 7 oþer .lx. geselle to wite.
Gif ðonne on gafolgeldan huse oððe on gebures gefeohte, .cxx. scillinga to wite geselle 7 þam gebure .vi. scillinga.
7 þeah hit sie on middum felda gefohten, .cxx. scillinga to wite sie agifen.
Gif ðonne on gebeorscipe hie geciden, 7 oðer hiora mid geðylde hit forbere, geselle se oðer .xxx. scillinga to wite.
- 51
-
Gif hwa stalie, swa his wif nyte 7 his bearn, geselle .lx. scillinga to wite.
Gif he ðonne stalie on gewitnesse ealles his hiredes, gongen hie ealle on ðeowot.
.x. wintre cniht mæg bion ðiefðe gewita.
- 52
-
Gif hwa him ryhtes bidde beforan hwelcum scirmen oððe oþrum deman 7 abiddan ne mæge, 7 him wedd sellan nelle, gebete .xxx. scillinga 7 binnan .vii. nihton gedo hine ryhtes wierðne.
- 53
-
Gif hwa wrace do, ærðon he him ryhtes bidde, þæt he him onnime agife 7 forgielde 7 gebete mid .xxx. scillingum.
- 54
-
Gif hwa binnan þam gemærum ures rices reaflac 7 niednæme do, agife he ðone reaflac 7 geselle .lx. scillinga to wite.
- 55
-
Gif hwa his agenne geleod bebycgge, ðeowne oððe frigne, ðeah he scyldig sie, ofer sæ, forgielde hine his were.
- 56
-
Gif ðeof sie gefongen, swelte he deaðe, oððe his lif be his were man aliese.
- 57
-
Gif hwa beforan biscepe his gewitnesse 7 his wed aleoge, gebete mid .cxx. scillingum.
Ðeofas we hatað oð .vii. men; from .vii. hloð oð .xxxv.; siððan bið here.
- 58
-
Se ðe hloþe betygen sie, geswicne se hine be .cxx. hida oððe swa bete.
- 59
-
Se ðe hereteama betygen sie, he hine be his wergilde aliese oððe be his were geswicne.
Se að sceal bion healf be huslgengum.
Þeof, siððan he bið on cyninges bende, nah he þa swicne.
- 60
-
Se ðe ðeof ofslihð, se mot gecyðan mid aðe, þæt he hine synnigne ofsloge, nalles ða gegildan.
- 61
-
Se ðe forstolen flæsc findeð 7 gedyrneð, gif he dear, he mot mid aðe gecyðan, þæt he hit age; se ðe hit ofspyreð, he ah ðæt meldfeoh.
- 62
-
Cierlisc mon gif he oft betygen wære, gif he æt siðestan sie gefongen, slea mon hond oððe fot.
- 63
-
Cyninges geneat, gif his wer bið twelfhund scillinga, he mot swerian for syxtig hida, gif he bið huslgengea.
- 64
-
Gif feorcund mon oððe fremde butan wege geond wudu gonge 7 ne hrieme ne horn blawe, for ðeof he bið to profianne: oððe to sleanne oððe to aliesanne.
- 65
-
Gif mon ðonne þæs ofslægenan weres bidde, he mot gecyþan, þæt he hine for ðeof ofsloge, nalles þæs ofslegenan gegildan ne his hlaford.
Gif he hit ðonne dierneð, 7 weorðeð ymb long yppe, ðonne rymeð he ðam deadan to ðam aðe, þæt hine moton his mægas unsyngian.
- 66
-
Gif ðin geneat stalie 7 losie ðe, gif ðu hæbbe byrgean, mana þone þæs angyldes; gif he næbbe, gyld ðu þæt angylde, 7 ne sie him no ðy ðingodre.
- 67
-
Gif mon elðeodigne ofslea, se cyning ah twædne dæl weres, þriddan dæl sunu oððe mægas.
Gif he ðonne mægleas sie, healf kyninge, healf se gesið.
Gif hit ðonne abbod sie oððe abbodesse, dælen on þa ilcan wisan wið þone kyning.
Wealh gafolgelda .cxx. scillinga his sunu .c., ðeowne .lx., somhwelcne fiftegum; Weales hyd twelfum.
- 68
-
Gif witeðeow Engliscmon hine forstalie, ho hine mon 7 ne gylde his hlaforde.
Gif hine mon ofslea, ne gylde hine mon his mægum, gif hie hine on .xii. monðum ne aliesden.
Wealh, gif he hafað .v. hida, he bið syxhynde.
- 69
-
Gif ciepemon uppe on folce ceapie, do þæt beforan gewitnessum.
Gif ðiefefioh mon æt ciepan befo, 7 he hit næbbe beforan godum weotum geceapod, gecyðe hit be wite, þæt he ne gewita ne gestala nære, oððe gielde to wite .vi. 7 .xxx. scillinga.
- 70
-
To fundes cildes fostre, ðy forman geare geselle .vi. scillinga, ðy æfterran .xii., ðy ðriddan .xxx., siððan be his wlite.
- 71
-
Se ðe dearnenga bearn gestrieneð 7 gehileð, nah se his deaðes wer, ac his hlaford 7 se cyning.
- 72
-
Se ðeof gefehð, ah .x. scillinga, 7 se cyning ðone ðeof; 7 þa mægas him swerian aðas unfæhða.
Gif he ðonne oðierne 7 orige weorðe, þonne bið he wites scyldig.
Gif he onsacan wille, do he ðæt be ðam feo 7 be ðam wite.
- 73
-
Gif mon sweordes onlæne oðres esne, 7 he losie, gielde he hine ðriddan dæle; gif mon spere selle, healfne; gif he horses onlæne, ealne he hine gylde.
- 74
-
Gif mon cierliscne monnan fliemanfeorme teo, be his agnum were geladige he hine; gif he ne mæge, gielde hine his agne were; 7 se gesiðmon swa be his were.
- 75
-
Gif mon wif gebyccge, 7 sio gyft forð ne cume, agife þæt feoh 7 forgielde 7 gebete þam byrgean, swa his borgbryce sie.
- 76
-
Gif Wilisc mon hæbbe hide londes, his wer bið .cxx. scillinga; gif he þonne healfes hæbbe, .lxxx. scillinga; gif he nænig hæbbe, .lx. scillinga.
- 77
-
Cyninges horswealh, se ðe him mæge geærendian, ðæs wergield bið .cc. scillinga.
- 78
-
Se ðe on ðære fore wære, þæt mon monnan ofsloge, getriewe hine ðæs sleges 7 ða fore gebete be ðæs ofslegenan wergielde: Gif his wergield sie .cc. scillinga, gebete mid L scillingum, 7 ðy ilcan ryhte do man be ðam deorborenran.
- 79
-
Se ðe ðeof slihð, he mot aðe gecyðan, þæt he hine fleondne for ðeof sloge, 7 þæs deadan mægas him swerian unceases að.
Gif he hit þonne dierne, 7 sie eft yppe, þonne forgielde he hine.
Gif mon to þam men feoh geteme, ðe his ær oðswaren hæfde 7 eft oðswerian wille, oðswerige be ðam wite 7 be ðæs feos weorðe; gif he oðswerian nylle, gebete þone mænan að twybote.
- 80
-
Se ðe ðeof gefehð, oððe him mon gefongenne agifð, 7 he hine þonne alæte, oððe þa ðiefðe gedierne, forgielde þone þeof his were.
Gif he ealdormon sie, ðolie his scire, buton him kyning arian wille.
- 81
-
Se cirlisca mon, se ðe oft betygen wære ðiefðe, 7 þonne æt siðestan synnigne gefo in ceape oððe elles æt openre scylde , slea him mon hond of oððe fot.
- 82
-
Gif ceorl 7 his wif bearn hæbben gemæne, 7 fere se ceorl forð, hæbbe sio modor hire bearn 7 fede: agife hire mon .vi. scillinga to fostre, cu on sumera, oxan on wintra; healden þa mægas þone frumstol, oð ðæt hit gewintred sie.
- 83
-
Gif hwa fare unaliefed fram his hlaforde oððe on oðre scire hine bestele, 7 hine mon geahsige, fare þær he ær wæs 7 geselle his hlaforde .lx. scillinga.
- 84
-
Ceorles worðig sceal beon wintres 7 sumeres betyned; gif he bið untyneð, 7 recð his neahgebures ceap in on his agen geat, nah he æt þam ceape nan wuht: adrife hine ut 7 ðolie æfwerdlan.
- 85
-
Borges mon mot oðsacan, gif he wat, þæt he ryht deð.
- 86
-
Gif ceorlas gærstun hæbben gemænne oððe oþer gedalland to tynanne, 7 hæbben sume getyned hiora dæl, sume næbben, 7 etten hiora gemænan æceras oððe gærs, gan þa þonne, þe ðæt geat agan, 7 gebete þam oðrum þe hiora dæl getynedne hæbben, þone æwerdlan þe ðær gedon sie.
Abidden him æt þam ceape swylc ryht swylce hit kyn sie.
Gif þonne hryðera hwelc sie þe hegas brece 7 ga in gehwær, 7 se hit nolde gehealdan, se hit age oððe ne mæge, nime se hit on his æcere mete 7 ofslea; 7 nime se agenfrigea his fel 7 flæsc 7 þolie þæs oðres.
- 87
-
Ðonne mon beam on wuda forbærne, 7 weorðe yppe on þone ðe hit dyde, gielde he fulwite: geselle .lx. scillinga; forþamþe fyr bið þeof.
Gif mon afelle on wuda wel monega treowa, 7 wyrð eft undierne, forgielde .iii. treowu ælc mid .xxx. scillingum; ne ðearf he hiora ma geldan, wære hiora swa fela swa hiora wære: forþon sio æsc bið melda, nalles ðeof.
- 88
-
Gif mon þonne aceorfe an treow, þæt mæge .xxx. swina undergestandan, 7 wyrð undierne, geselle .lx. scillinga.
Gafolhwitel sceal bion æt hiwisce .vi. pæninga weorð.
- 89
-
Burgbryce mon sceal betan .cxx. scillinga kyninges 7 biscepes, þær his rice bið; ealdormonnes .lxxx. scillinga; cyninges ðegnes .lx. scillinga; gesiðcundes monnes landhæbbendes .xxxv.; 7 bi ðon ansacan.
- 90
-
Ðonne mon monnan betyhð, þæt he ceap forstele oððe forstolenne gefeormie, þonne sceal he be .lx. hida onsacan þære þiefðe, gif he aðwyrðe bið.
Gif ðonne Englisc onstal ga forð, onsace þonne be twyfealdum; gif hit ðonne bið Wilisc onstal, ne bið se að na ðy mara.
Ælc mon mot onsacan frymþe 7 werfæhðe, gif he mæg oððe dear.
- 91
-
Gif mon forstolenne ceap befehð, ne mot hine mon tieman to ðeowum men.
- 92
-
Gif hwelc mon bið witeðeow niwan geðeowad, 7 hine mon betyhð, þæt he hæbbe ær geðiefed, ær hine mon geðeowode, þonne ah se teond ane swingellan æt him: bedrife hine to swingum be his ceape.
- 93
-
Gif mon on his mæstenne unaliefed swin gemete, genime þonne .vi. scillinga weorð wed.
Gif hie þonne þær næren oftor þonne æne, geselle scilling se agenfrigea 7 gecyðe, þæt hie þær oftor ne comen, be þæs ceapes weorðe.
Gif hi ðær tuwa wæren, geselle twegen scillinga.
Gif mon nime æfesne on swynum: æt þryfingrum þæt ðridde, æt twyfingrum þæt feorðe, æt þymelum þæt fifte.
- 94
-
Gif gesiðcund mon þingað wið cyning oððe wið kyninges ealdormonnan for his inhiwan oððe wið his hlaford for ðeowe oððe for frige, nah he þær nane witerædenne, se gesið, forðon he him nolde ær yfles gestieran æt ham.
- 95
-
Gif gesiðcund mon landagende forsitte fierd, geselle .cxx. scillinga 7 ðolie his landes; unlandagende .lx. scillinga; cierlisc .xxx. scillinga to fierdwite.
- 96
-
Se ðe diernum geðingum betygen sie, geswicne hine be .cxx. hida þara geðingea oððe .cxx. scillinga geselle.
- 97
-
Gif mon forstolenne man befo æt oþrum, 7 sie sio hand oðcwolen, sio hine sealde þam men þe hine mon ætbefeng, tieme þonne þone mon to þæs deadan byrgelse, swa oðer fioh swa hit sie, 7 cyðe on þam aðe be .lx. hida, þæt sio deade hond hine him sealde.
Þonne hæfð he þæt wite afylled mid þy aðe, agife þam agendfrio þone monnan.
Gif he þonne wite, hwa ðæs deadan ierfe hæbbe, tieme þonne to þam ierfe 7 bidde ða hond þe þæt ierfe hafað, þæt he him gedo þone ceap unbeceasne oþþe gecyðe, þæt se deada næfre þæt ierfe ahte.
- 98
-
Se þe bið werfæhðe betogen 7 he onsacan wille þæs sleges mid aðe, þonne sceal bion on þære hyndenne an kyningæde be .xxx. hida, swa be gesiðcundum men swa be cierliscum, swa hwæþer swa hit sie.
Gif hine mon gilt, þonne mot he gesellan on þara hyndenna gehwelcere monnan 7 byrnan 7 sweord on þæt wergild, gif he ðyrfe.
Witeðeowne monnan Wyliscne mon sceal bedrifan be .xii. hidum swa ðeowne to swingum, Engliscne be feower 7 .xxx. hida.
- 99
-
Ewo bið mid hire giunge sceape scilling weorð oþþæt .xii. niht ofer eastran.
- 100
-
Gif mon hwelcne ceap gebygð 7 he ðonne onfinde him hwelc unhælo on binnan .xxx. nihta, þonne weorpe þone ceap to honda; oððe swerie, þæt he him nan facn on nyste, þa he hine him sealde.
- 101
-
Gif ceorl ceap forstilð 7 bireð into his ærne, 7 befehð þærinne mon, þonne bið se his dæl synnig butan þam wife anum, forðon hio sceal hire ealdore hieran: gif hio dear mid aðe gecyðan, þæt hio þæs forstolenan ne onbite, nime hire ðriddan sceat.
- 102
-
Oxan horn bið .x. pæninga weorð.
- 103
-
Cuuhorn bið twegea pæninga; oxan tægl bið scillinga weorð, cus bið fifa; oxan eage bið .v. pæninga weorð, cus bið scilling weorþ.
Mon sceal simle to beregafole agifan æt anum wyrhtan .vi. wæga.
- 104
-
Se ceorl se ðe hæfð oðres geoht ahyrod, gif he hæbbe ealle on foðre to agifanne, gesceawige mon, agife ealle; gif he næbbe, agife healf on fodre, healfe on oþrum ceape.
- 105
-
Ciricsceat mon sceal agifan to þam healme 7 to þam heorðe, þe se mon on bið to middum wintra.
- 106
-
Þonne mon bið tyhtlan betygen, 7 hine mon bedrifeð to ceape, nah þonne self nane wiht to gesellanne beforan ceape.
Þonne gæð oðer mon, seleð his ceap fore, swa he þonne geþingian mæge, on ða rædenne, þe he him ga to honda, oð ðæt he his ceap him geinnian mæge.
Þonne betyhð hine mon eft oþre siðe 7 bedrifð to ceape.
Gif hine forð nele forstandan se ðe him ær ceap foresealde, 7 he hine þonne forfehð, þolige þonne his ceapes se, ðe he him ær foresealde.
- 107
-
Gif gesiðcund mon fare, þonne mot he habban his gerefan mid him 7 his smið 7 his cildfestran.
- 108
-
Se ðe hæfð .xx. hida, se sceal tæcnan .xii. hida gesettes landes, þonne he faran wille.
- 109
-
Se ðe hæfð .x. hida, se sceal tæcnan .vi. hida gesettes landes.
- 110
-
Se ðe hæbbe þreora hida, tæcne oþres healfes.
- 111
-
Gif mon geþingað gyrde landes oþþe mare to rædegafole 7 geereð, gif se hlaford him wile þæt land aræran to weorce 7 to gafole, ne þearf he him onfon, gif he him nan botl ne selð, 7 þolie þara æcra.
- 112
-
Gif mon gesiðcundne monnan adrife, fordrife þy botle, næs þære setene.
- 113
-
Sceap sceal gongan mid his fliese oð midne sumor; oððe gilde þæt flies mid twam pæningum.
- 114
-
Æt twyhyndum were mon sceal sellan to monbote .xxx. scillinga, æt .vi. hyndum .lxxx. scillinga, æt .xii. hyndum .cxx. scillingum.
Æt .x. hidum to fostre .x. fata hunies, .ccc. hlafa, .xii. ambra Wilisc ealað, .xxx. hluttres, tu eald hriðeru oððe .x. weðeras, .x. gees, .xx. henna, .x. cesas, amber fulne buteran, .v. leaxas, .xx. pundwæga foðres 7 hundteontig æla.
- 115
-
Gif mon sie wertyhtlan betogen 7 he hit þonne geondette beforan aðe 7 onsace ær, bide mon mid þære witerædenne, oð ðæt se wer gegolden sie.
- 116
-
Gif mon wergildðeof gefehð, 7 he losige ðy dæge þam monnum ðe hine gefoð, þeah hine mon gefo ymb niht, nah him mon mare æt ðonne fulwite.
- 117
-
Gif hit bið niht eald þiefð, gebeten þa þone gylt þe hine gefengon, swa hie geþingian mægen wið cyning 7 his gerefan.
- 118
-
Gif ðeowwealh Engliscne monnan ofslihð, þonne sceal se ðe hine ah weorpan hine to honda hlaforde 7 mægum oððe .lx. scillinga gesellan wið his feore.
Gif he þonne þone ceap nelle foregesellan, þonne mot hine se hlaford gefreogean; gielden siððan his mægas þone wer, gif he mægburg hæbbe freo; gif he næbbe, heden his þa gefan.
Ne þearf se frige mid þam þeowan mæg gieldan, buton he him wille fæhðe of aceapian, ne se þeowa mid þy frigean.
- 119
-
Gif mon ceap befehþ forstolenne, 7 sio hond tiemð þonne, sio hine mon ætbefehþ, to oþrum men, gif se mon hine þonne onfon ne wille 7 sægþ, þæt he him næfre þæt ne sealde, ac sealde oþer, þonne mot se gecyðan, se ðe hit tiemþ to þære honda, þæt he him nan oðer ne sealde buton þæt ilce.
- 120
-
Gif hwa oðres godsunu slea oððe his godfæder, sie sio mægbot 7 sio manbot gelic; weaxe sio bot be ðam were, swa ilce swa sio manbot deð þe þam hlaforde sceal.
Gif hit þonne kyninges godsunu sie, bete be his were þam cyninge swa ilce swa þære mægþe.
Gif he þonne on þone geonbyrde þe hine slog, þonne ætfealle sio bot þæm godfæder, swa ilce swa þæt wite þam hlaforde deð.
Gif hit biscepsunu sie, sie be healfum þam.
Copyright © 1995, Tony Jebson <aj@wg.icl.co.uk>,
all rights reserved. Last modified 23/02/95.